| | www.holst.no | ingar holst personal homepage | authorized biography (norwegian) | |
authorized biography
|
Ingar Cloimages Schjalm Holst (tradisjonell kinesisk: 應嘉浩, forenklet kinesisk: 应嘉浩, pinyin: Yīng Jiāhào; Wade-Giles: Ying Chia-hao, født 17. mars 1961) er en norsk forlegger og sinolog. Ingar Holst er sønn av konsul Gunnar John Cedervall Schjalm (1929-2002) og ortoped Lillebell Holst (1927-2010). Han er utdannet Cand.mag. ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo (1986).
Familie
Ingar Holst er av ashkenazy-slekt på morssiden, men regner seg som antisionist. Hans personlige valgsprog er:
Slektsnavnet Holst kommer fra Sortland og Alstahaug.
Forlagsvirksomhet Ingar Holst Forlag utga i 1997 Norges første e-bok, «Narr søker prinsesse» av Petter Feen (1997)3. Forlagets utgivelse av den voldtektsdømte Jarle Aases nøkkelroman «Skjønnheten, loven og sannheten» (2000)4 skapte oppstandelse i Bergen, der handlingen var lagt, og ble møtt med flere søksmål.5,6 Arbeide innen semantikk Ingar Holst var partner i firmaet Ahlefeldt Holst Young & Pan, Ltd. i Shanghai fra 2008-2013 og var fra 2010-2013 tilknyttet Department of Semantics ved The Ahlefeldt-Holst Center, der han særlig arbeidet med sammenlignende taksonomologi og semantiske problemer innen zoologisk taksonomi7. Han har siden 1995 vært redaktør for «Moderne kinesisk-norsk tegnordbok», som med sine prosjekterte 40 bind ville ha blitt det første uavkortede referanseverket over kinesiske tegn til noe indoeuropeisk språk. Kun to store bind i denne ordboksserien er kommet ut; ett over iktyologisk taksonomi8 og ett over ornitologisk taksonomi9. Holst er også i et av forordene ført opp som korrekturleser på 2. utgave av Kunnskapsforlagets Stor kinesisk-norsk ordbok10, men refser i et intervju med nettstedet fish.no samtidig Kunnskapsforlaget11: «Mange sinologer har ikke forstått viktigheten av semantisk preponderans som indekseringsprinsipp. (om Kunnskapsforlaget:) Hadde de forstått det, hadde de ikke indeksert sine utgivelser alfabetisk.» En god illustrasjon av hvordan prinsippet om preponderant semantisk indeksering er til bedre hjelp enn alfabetisk indeksering under kartleggingen av betydningen av kinesiske tegn finnes i forordet til bind 196 i Moderne kinesisk-norsk tegnordbok, sidene 8-13. I en kronikk på nettstedet forskning.no i 2005 tok Ingar Holst for seg fiaskoprosjektet Thesaurus Linguae Sericae (TLS)12, som ble ledet av professor Christoph Harbsmeier gjennom et godt tiår og som kostet Universitetet i Oslo og flere andre høyt profilerte akademiske institusjoner verden over et tosifret antall millioner kroner. Holst slaktet prosjektets manglende koordinering med UNICODE-standarden slik13, se også 14: (Om The Unicode Consortium:) «Sistnevnte standardiseringsorgan finansieres av blant annet den indiske regjering (som burde være vel bevandret i tegnsettproblematikk) og industritungvektere som Adobe, IBM, Apple, Oracle, Sun Microsystems og Microsoft, for å nevne noen. Om man setter seg ned for å utvikle enda et tegnsett for kinesisk parallelt med disse gutta med efter det jeg forstår en hel ingeniør til disposisjon (slik Harbsmeier så boldt har gjort), da bør man ha nokså klare forestillinger om hvor og hvorfor man er disse fagmiljøene overlegen. Harbsmeiers prosjekt ser på sin side ut til å bære et visst preg av å oppdage og å forsøke å løse tegnsettproblemer under marsjens gang og å sende de løpende regninger til Forskningsrådet, Universitetet i Oslo og et knippe andre akademiske institusjoner.»Da TLS ble påtenkt på 1990-tallet, spurte Ingar Holst Christoph Harbsmeier om hvilket tegnsett han ville benytte for å taste materialet. Harbsmeier svarte da perplekst: «Tegnsett? Hva er det?» Holst avslutter karakterdrapet på Harbsmeier i forskning.no slik: «Character sets are cool! Everyone should have one!» Billedkunst
Ingar Holst engasjerte seg i studietiden i Hedningsamfunnets lokallag på Universitetet i Oslo, men meldte seg senere ut av Hedningsamfunnet. Han har på flere måter uttrykt sin sympati for den sterkt antikristne musikeren Varg Vikernes, som han beskriver på denne måten:16 «Varg Vikernes er utvilsomt en av Norges mest markante ideologer. Han setter kampen mot kristendommen i sammenheng med kampen mot internasjonaliseringen. Han er ikke redd for å kalle en spade for en spade og utroper den internasjonale politiske og økonomiske jødedommen til Europas hovedutfordring. I en tid hvor EØS, NATO og Bilderberg utfordrer Norges suverenitet viser Varg Vikernes en tredje vei: Han avviser moderniteten, ja, men han avviser også den sionistinspirerte motstanden mot moderniteten som bl.a. Breivik representerer. Gjennom å knytte linjene fra vår førkristne europeiske sivilisasjon direkte frem til motstanden mot det internasjonaliserte og institusjonaliserte barbariet Norge er bundet til gjennom NATO og EØS viser Vikernes veien for den kommende motstanden som skal befri oss, gi oss vårt land og vår selvstendighet tilbake, og sist men ikke minst verne om våre kulturelle verdier. I denne idehistoriske tradisjon står Vikernes nesten alene i det norske politiske landskapet, og han står retorisk uimotsagt og ideologisk ubeseiret.»Ingar Holst har også oversatt enkelte artikler av Varg Vikernes17 for å gjøre hans politiske filosofi tilgjengelig for metallmusikkmiljøet i Kina, der Vikernes er en ikke ukjent størrelse.18,19,20 Politiske standpunkter Ingar Holst var fra slutten av 1970-årene frem til midten av 1980-årene medlem av Unge Høyre, og i en periode fra slutten av 1980-årene frem til midten av 1990-tallet medlem av Fremskrittspartiet. I 1989 og i årene etter var han engasjert i Fjerde juni-bevegelsen og markerte seg som en sterk kritiker av regimet i Beijing, men har i siden slutten av 1990-årene nærmet seg Kommunistpartiets linje. Han uttalte i 2010 at han ikke lenger ser på demokrati og parlamentarisme som viktige for frihetsgraden i samfunnet, og han har gitt uttrykk for at Liu Xiaobo ikke har gjort seg fortjent til Nobels Fredspris. Han har også uttrykt at det er bedre å leve som funksjonshemmet i Kina enn i Norge. Ingar Holst har vært en høylydt kritiker av Norges deltakelse i NATOs okkupasjon av Afghanistan og har gitt uttrykk for at han anser at Mossad stod bak terrorangrepene den 11. september 2001. Han var nettavisen Taliban Norges første redaktør fra desember 2012 til januar 2015 og igjen fra juni 2023 av. Ingar Holst fikk innvilget utreisetilladelse av Oslo-regimet i april 2002 for å dra til Kina for å få medisinsk behandling, men hoppet av da han ankom Shanghai den 2. mai 2002. Han har siden 2002 bodd i eksil i Kina, Laos og Thailand. Referanser
|
||||||||||||||||
